Gud som 100% kjærlighet del 1

På lørdag den 4 novenmber debuterte jeg som taler på Connect for aller første gang, og personlig vil jeg si at det gikk meget bra. Har kun fått positive tilbakemeldinger til nå, men det kan vær at folk ikke tør å si noe annet heller. Men pytt pytt, jeg hadde det ihvertfall digg. Noe som jeg sa på åpningen av talen var at jeg regner meg for å være en av de mest usannsynlige talerne som noengang kunne talt noen som helst plass. Hvis jeg hadde sagt for 5-6 år siden at jeg skulle tale på et møte, tror jeg ikke så mange hadde hatt tro på det. Jeg hadde ihvertfall ikke det. Det viser bare at Gud jobber med folk. Men nok om det. Siden det det var mange som ikke hadde mulighet til å komme den kvelden, tenkte jeg at jeg skulle prøve å legge ut et lite referat fra talen. Det er nok ikke halvparten så gøy som å ha hørrt meg snakke om det, men det er ihvertfall noe. Her kommer det:

Gud som 100% kjærlighet:

Er det et spørsmål jeg har lurt en del på gjenom livet, så er det "Hva er egentlig kjærlighetg for noe?". Virker kansje litt femi av meg å tenke på sånt, men det får stå til. Jeg tenkte ihverfall ikke noe særlig positivt om kjærlighet før. Det handlet egentlig bare om ei gutt og ei jente som kysser, og gutten får jentelus å dør av kreft. Så det var ikke så aktuelt for meg. Men etterhvert så ble jeg faktisk eldre, og begynte å se litt annerledes på ting, og ble faktisk litt mer moden. Dermed fant jeg ut at kjærlighet ikke bare handler om jentelus, men om mye mer enn det.

Kjærlighet er noe som betyr veldig mye for folk, enten de er kristne eller blodhedninger. Du trenger ikke å gjøre mer en å skru på TVen på MTV, og det er circa 80% sjanse for at den sangen har en eller annen form for kjærlighet med i sangen. Hvorfor i alle dager skal alle artister lage sanger om akkurat det samme temaet? Fordi det har vært med å forandret livene deres.

Mange kan si mange ting om oss mennesker. At alle er helt forskjelige, og at alle har forskjelige egenskape. Men en ting har vil alle til felles. Vi er ganske egoistiske. Ved å benekte det, så har dere faktisk bevist poenget mitt. Fordi egoismet handler om 3 ting. Meg, meg og meg. Det handler om at ting skal skje på våre premisser, og at vi skal være sentrum i alle valg vi tar, slik at de passer oss best. Det er akkurat det motsatte av det kjærlighet står for. Kjærlighet handler om hva som er best for andre, og ikke oss selv.

I korinterne 13 står det en lang liste med vers hvor de ramser opp en del nådegaver og "kristne" handlinger, men de understreker under hvert vers at uten kjærlighet, så er ikke de handlingene verdt noen ting. For hvis du prøver å helbrede noen andre for øke sin status hos Gud eller noen andre, gjør du det ikke på grunnlag av kjærlighet, men av egoisme.

Bibelen oppsumeret den remsa jeg nevnte med " Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." Hvis bibelen sier at tro kan flytte fjell, og den sier her at kjærlighet er større enn tro, prøv da og tenk dere hvor stor forskjell kjærliget kan være med å utgjøre.

Del 2 vil komme etterhvert.

Hva klager jeg over?

Klokken var circa halv 7 mandag den 29 september, og jeg sto på togholdeplassen på Nærbø for stikke inom Intro uke, som jeg hadde gledet meg lenge til, siden det skulle være undervisning om nådegaver, noe som jeg alltid er sulten på å få vite mer om. Hadde også en ganske hektisk uke foran meg, så jeg kjente at jeg trengte å få en god start på uka, med å møte masse bra folk, spise god kveldsmat og koble på Gud.

Uheldigvis for meg var mange tog innstillt den dagen, slik at jeg ble sittende på holdeplassen til 5 over 7. I tillegg ble det en del venting ved noen stasjoner, slik at jeg ble enda mer forsinket. Jeg rakk dermed ikke bussen som skulle opp til Fredheim, og det pøssregnet. Dermed bestemte jeg meg for å finne meg en plass å sitte og få meg en kopp kaffe, mens jeg leste på en religionsprøve jeg skulle ha neste dag.

Etterhvert mens jeg satt der kommer det ei dame inn i kafeen. Ei meget skrøpelig dame. Hun virket som at hun var veldig fattig, for hun hadde ikke så spesielt fine klær på seg, og greide hvis ikke gå vanlig eller rette seg opp i ryggen eller noen ting. Hun gikk rundt å mumlet mye for seg selv, som jeg ikke fikk med meg så mye av. Så gikk hun får å kjøpe an kaffe. Jenta så sto i kassen virket tydelig bekymret over den dama, og hjalp henne på plass med et bord litt over meg.

Jeg greide ikke å ta øynene vekk fra henne, jeg tror jeg aldri har sett et menneske som kan ha hatt det så elendig som henne. Hun virket som et helt ødelagt menneske. Jeg så på hendene hennes hvordan hun skalv mens hun prøvde å slurpe i seg litt kaffe. Ansiktet hennes var utrykkte en kombinasjon av elendighet, sult og sorg. Etterhvert så gikk hun ut i regnet igjen, bortover mot bussholdeplassene.

Da det var godt en liten stund begynte jeg å gå bortover. Jeg slo opp paraplyen, skrudde på Ipoden og lurte på hvordan jeg skulle komme meg gjenom denne uka med så mange problmer som jeg hadde. Jeg hadde ikke mobil, slett med energi, hadde masse prøver osv. I tillegg skulle jeg tale på lørdag, så den måtte også bli gjort ferdig. Da jeg kom bort til holdeplassen så jeg den damen igjen.

Hun satt inne i et av bussskurene, og så rett ned i bakken. Jeg gikk og stilte meg på siden av henne, uten å si et ord. Etthvert virket det som hun begynte å mumle igjen, så jeg skrudde av IPoden for å prøve å få meg hva hun mumlet om, uten å gi noe tegn til innterese. Plutselig begynte hun å snakke til meg.

Jeg slett veldig med å skjønne henne, men jeg kjente igjen noen ord hun nevnte. Hun spurte om beltet mitt var ekte betong, siden jeg hadde naglebeltet på meg. "Nei, jeg tror det bare er plast" svarte jeg. Hun sp ikke på meg i det hele, så bare rett ned i bakken. Så spurte hun om jeg visste når bussen gikk. Jeg prøvde å spør om hvor hun skulle hen, men det kom bare en lang rekke med mumling, uten at jeg skjønte noe av det. Etterhvert fortalte hun at hun hadde lest i avisen om et varehus på Tananger som hadde åpnet, og at hun kansje kunne sove der. Jeg fortsatte med å spørre om hvor hun bodde hen, men greide ikke å få noe svar ut av henne. Hun så ikke opp en eneste gang.

Jeg ble bare stående mitt opp og ned der vi sto. Det kom en del mer folk som skulle ta bussen, så jeg snakket ikke så mye mer. Men hun fortsatte å mumle videre. Ikke om noe med noe spesiel mening, bare for å snakke. Hun så fortsatt ikke på meg, bare så ned i bakken. Inimellom hørte jeg at hun ledde litt. Ikke noe hjertelig latter, mer enn sånn håpløs latter for å prøve å holde humøret oppe. Jeg så ned på henne, og fikk medynk. Jeg sto å tenkte på hva som kunne ha skjedd med henne. Hvilke problemer hun må ha hatt. Hva som kan kan gjort ut hadde blitt som hun var. Det var nok ikke noe lignende problemene jeg hadde, sannsynligvis noe mye vanskligere. Alle problemene jeg hadde, ble pluteslig så uviktige når jeg sto der. Alt som har med skole, penger osv. Dette var et menneske som verden hadde knekkt, et som ikke passet inn med alle andre. Et som ikke var verdifult nok.

Jeg sto å kjempet imot tårene inne i skuret. Etterhvert kom det ei litt eldre dame inn i skuret. Hun hørte mumlinga til dama på siden av meg, å prøvde å få kontakt med henne. Hun slet visst like mye som meg med å forstå hva hun snakket om. Etter en stund fikk hun sendt den andre dama over til et annet skur, siden hun hadde visst satt seg på feil plass. Det var et virkelig sørgelig syn å se henne gå gjenom regnet mens hun skalv. Etterpå sa hun gamle damen til meg "Det er virkelig synd med folk som hun der, skulle ønske at det var folk som kunne ha hjulpet henne, før hun ble som hun ble". Jeg må si at jeg var ganske enig med henne.

Etterpå satt jeg meg på bussen oppover mot Fredheim for å få meg noe kveldsmat og den siste delen av seminaret. På bussen opp satt jeg og bad for den dama nede på ruten, og spurte om hvordan et menneske kan ende opp sånn som det. Jeg fikk ihvertfall et helt annet fokus på mine egne problemer, og har ihvertfall fått det bedre i løpe av uka. Det er ikke katastrofe om det ikke fungerer helt på prøven, og livet blir ikke ødelagt for det om. Dermed oppfordrer jeg folk til å prøve å se hvor heldige dere egentlig er. Det føles kansje ikke alltid sånn, men jeg tror ikke vi er klar over hvor mye vi slipper unna.

Takk

Kjære Gud, takk for... :

A: Avslaping

B: Blogger

C: Connect

D: Drømmer

E: Energi

F: Fotball

G: Godhet

H: Humor

I: Intro

J: Jesus

K: Kaffe

L: Lærdom

M: Mennesker

N: Nåde

O: Ole Børud

P: Pannekaker

Q: Q-melk

R: Rikdom

S: Snop

T: Tilgivelse

V: Venner

W: West Ham

X: Xylofon

Y: Yteevne

Z: Zebrasangen (

Æ: Ærlighet

Ø: Øyne

Å: Ålgård

...og alt annet på jord. Amen.

Tattos and mobil

Begynner å bli en liten stund siden sist, så da er det på tide med ny oppdatering. Har ihvertfall to saker jeg kan skrive om.

De kuleste først, jeg har endelig fått min første tatovering. Etter over et halvannet år med venting er den endelig på plass, og resultatet er jeg meget fornøyd med. All ære til gutta nede på Leading Light.



En av grunnen til at jeg valgt akkurat denne her kan du lese om i den bloggen her:

Jeg er meget fornøyd med at den har kommt på plass, fordi dette bilde har og kommer til å bety mye for meg. Det presenterer på en måte hva jeg tenker om Jesus, en som utstålte positivitet. Er ikke sikker på om det er et ord, men det får stå til. I tilegg vil den hjelpe meg til å bli minnet på og holde fokus på hva han har gjort for oss, ikke bare på meg selv.

Utenom det så gjorde Gud meg en ganske stor tjeneste her en dag. Han fikk ødelagt mobilen min, i en periode hvor jeg hadde vannvitig mye ting jeg måtte få gjort. Det høres kansje litt merkelig ut, men jeg er glad for at han gjorde det.

Grunnen til det er at nesten hele sommeren har vært en slags jobbesommer, har alltid hatt noe hengende over meg som har måtte bli gjort, og det kom alltid nye ting hver eneste dag. Men plutselg så klikket mobilen, hvor jeg hadde enn masse notater som skulle brukes til forskjelige ting til høsten. Dere kan bare tenke dere hvordan det føltes i starten. Sånn går det når man stoler så mye på noe så ustabilt som en mobil.

Det var ganske stress i starten, fordi det var en del ting som måtte bli gjort, men det ble gjort etterhvert. Men det som var den store forskjellen var at det ikke strømmet på med ting som måtte bli gjort mer. Så jeg fikk faktisk litt over ei uke med ferie i år. Jeg skal love dere at det gjorde godt. Nå har jeg "dessverre" fått igjen mobilen, så da er vi igang igjen, men jeg skal ikke se bort ifra at mobilen plutselig blir "ødelagt" igjen.

Fotogen

Nei, det ordet er nok ikke det som beskriver meg best. Satt her en dag og tenkte at jeg skulle få meg et nytt profilbilde på facebook, men det var visst lettere sagt enn gjort. Får det var veldig mange håpløse alternativer der. Ingen kritikk mot fotografene, jeg har bare utviklet en evne å alltid se dust ut på bilder. Jeg kan slenge ut et par eksempler.


Skjønnheten og udyret


Jeg som kjører buss.


Har ikke så lyst til å komentere dette.


Jeg som ser et spøkelse.


Her kan alle se det jeg har snakket om en stund, at jeg har så vannvitig tynt hår og kommer til å miste det etter jeg har fyllt 20.

Forhåpentligvis er det flere geniale bilder på vei, så bare knips i vei og legg ut det dere får tak i. Jaja, hvis ingen hadde sett dust ut på alle bildene sine, så hadde ingen sett bra ut på sine heller. Så jeg kan trøste meg med at jeg er med og bidrar til at den balansen blir opprettholdt.

God 17 mai foresten.

That's My King!

Problemer og sånt

Sykt mye det er å gjøre for tiden. Nå er vi opppi en av de mest hektiske tidene på skolen, hvor tentamene og framføringer kommer på rekke og rad, jeg selv skal endelig komme meg i gang med kjøretimer. Midt oppi dette er mer enn nok av andre ting som bør bli gjort. For eks sesjonen min om ikke alt for lenge, øving til bilteorien og et par ting som må fikses til Chill. I tilleg til det igjen så må jeg jo få meg alt som skjer, hvem som har blitt i sammen(som det begynner å bli en del av), og hvordan det går me Viking, Ålgård, West Ham og Barcelona og de. Pluss så har vi ikke fått skrevet under på kontrakten for hybelen til neste år, men jeg regner med at det skal gå greit. Og som ikke det var nok så har jeg endel private problemer som må fikses oppi, som kjærlighetslivet og Gud å sånt. Kan slenge på økonomi mens jeg er i gang. Så her i gården er det nok å gjøre, nok av muligheter.

Jeg lærte meg ei veldig viktig lekse sist lørdag, under United Celebration. Jeg så for meg litt av fremtiden min, og jeg så at det er et par ting som må endres på, noe me innstillingen min. Jeg har lenge slitt med at jeg kunn har sett problemer i at jeg har såpass mye å gjøre, og slitt en del med stress i forhold til det. Hva som er viktigest og prioritere og sånn. Bør jeg sette meg ned å jobbe med lekser, eller skal jeg reise på Intro? Bør jeg bruke på penger på å få meg litt skikelig mat og slappe av litt, siden jeg var får opptatt til å rekke å spise før jeg gikk, eller bør jeg være sparsomlig og spare de pengene? Bør jeg bli på Tryggheim ei helg og være med på Grand Prix, eller bør jeg reise på United? Skal jeg springe ut og henge med folk, eller skal jeg bruke tid med Gud? Når sånne situasjoner begynner å hope seg opp, kan det livet fra enn, hvis en ikke har riktig innstiling iforhold til dem.

Det jeg fikk for meg på United var rett og slett, kvitt deg med problemene dine, og grip tak i mulighetene dine. Jeg har blitt velsignet med muligheter her, og jeg har bare sittet å klagd over dem. Nå begynner en ny start i mitt liv, hvor det ikke finns problemer, bare muligheter.

Nå får litt siden tenkte jeg litt for meg selv, hva er egentlig et problem? Jeg satt meg ned og søkte litt på nettet, så fant jeg en ganske grei forklaring. Et problem er når du på forhånd forventer et noe negativt skal komme ut av en hendelse, mens en mulighet er det motsatte. Foreks hvis jeg skal ha en prøve en dag, og jeg går rundt og tror at det kommer til å gå galt, da har jeg et problem. Men hvis jeg har en mer positiv innstilling, da har jeg en mulighet, og plutselig blir alt ganske mye lysere. Da øker sjansen på å gjøre det bra på den prøven betraktelig, og ikke motsatt som hvis jeg hadde sett på det som et problem. Det er faktisk ikke værre enn det. Innstiling er en liten ting som kan utgjøre en stor forskjell. Mye av det jeg har sagt nå er innspitrert fra Exel, så jeg vil benytte annledningen til å skryte av de som er med og driver det.

Så jeg håper innderlig at folk vil merke en liten forskjell med meg framover, med hele innstilingen min. Får jeg har blitt velsignet med muligheter, og akkuratt nå er tiden for å ta dem.